Slik skal Havgapet tettes
Slik skal Havgapet tettes
For når olje-og gassproduksjonen avtar, kommer havet til å fortsette å være en stor og viktig bidragsyter for vårt land, vår velstand og vekst. Ifølge OECD-rapporten «The Ocean Economy in 2030» kan de havbaserte næringene doble sitt bidrag til den globale økonomien i 2030.
Som en av verdens største havbanker kan DNB gjøre en positiv forskjell i arbeidet frem mot de nye inntektene, og være med på å tette havgapet. DNB skal bidra med totalt 450 milliarder kroner til finansiering av fornybar energi og infrastruktur.
— Som Norges største finanskonsern er vi bevisst at vår posisjon betyr både en mulighet til og et ansvar for å bidra der vi kan. Vi finansierer både dagens og morgendagens næringsliv, og har som ambisjon å bidra til en bærekraftig vekst gjennom nettopp lån, investeringer og tilrettelegging av kapitalinnhenting for selskaper. Det betyr at vi skal være med på å finansiere overgangen til det grønne skiftet, sier Huseby
DNB har et stort samfunnsansvar når det gjelder bærekraftig vekst og næringsomstilling i Norge, og har bærekraft som en integrert del av virksomheten. Selskapet støtter Parisavtalen og FNs bærekraftsmål og er en aktiv bidragsyter i overgangen til et lavkarbonsamfunn.
Dette gjør DNB for å tette Havgapet
• Bidrar med totalt 450 milliarder kroner til finansiering av fornybar energi og infrastruktur, og med 130 milliarder kroner til grønn eiendom.
• Tilbyr egne grønne lån til bedriftskunder som oppfyller internasjonalt anerkjente prinsipper for bærekraft, gjennom DNBs Sustainable Product Framework. Dette markedet er i vekst og DNB ser stort potensiale.
• Legger til rette for grønne obligasjoner til selskaper og prosjekter som oppfyller internasjonalt anerkjente prinsipper for bærekraft, som ICMAs Green Bond Principles og andre relevante markedsstandarder.
• Tilbyr bærekraftige fond og produkter for eksempel med bærekrafttema klima og miljø, som ekskluderer fossil energi og karbonintensive selskaper. Det finnes også fond som har som mandat å investere i selskaper innen fornybar energi og energieffektivisering.
• DNB hjelper oppstart- og vekstselskaper å lykkes. Vi gir årlig gratis rådgivning til tusenvis av nordmenn som ønsker å starte for seg selv og utvikle bedriften.
DNB ønsker å finansiere kunder i næringen som har et aktivt forhold til verdens klimautfordringer og som har strategier og mål for reduksjon av klimagassutslipp som er ambisiøse og forenlige med Parisavtalen.
Mulighetene ligger i havet
Ifølge FN, vil verdensbefolkningen vokse til nesten 10 milliarder mennesker innen 2050. Det betyr at vi vil trenge større tilgang til mat, drikkevann, energi, råvarer og arbeidsplasser. Det er derfor et utømmelig behov for nye og flere innovasjoner og investeringer globalt og nasjonalt, og de fleste er enige i at løsningene på mange av morgendagens utfordringer ligger nettopp i havet.
— Samtidig er det et stort press på havet med tanke på klimaendringer, overfiske og forsøpling. Dersom vi skal fortsette å benytte oss av havets muligheter, må dagens og morgendagens havaktiviteter skje på en bærekraftig måte. Det kan være via nye og fremvoksende næringer som havvind, nye ressurser til mat og medisiner eller gjennom elektriske skip. Det kaller vi for blå økonomi. Og det er slike havnæringer vi bør investere i for å tette havgapet, sier han.
Godt på vei
Grønn omstilling står høyt på regjeringens agenda. Norge har naturgitte og teknologiske forutsetninger som gjør at vi kan frembringe langt større aktivitet i havet enn det som er tilfelle i dag. Med et mål om å bli et lavutslippsland innen 2050, forventes det at den teknologiske utviklingen vil spille en avgjørende rolle i møte med de havrelaterte klima- og miljøutfordringene i de kommende tiårene.
Det er stor optimisme knyttet til flere fremvoksende industrier innen blå økonomi slik som karbonfangst, havvind og grønn skipsfart. Og flere norske bedrifter er allerede i gang med å etablere seg som fremtidige vinnere i de nye havnæringene.
Les mer om gründerbedriften som gjør skipsfarten smartere og mer bærekraftig her.
Vi har med andre ord mange veier å gå for å skape nye inntekter etter oljen. Så mye som 90 prosent av havet er fortsatt uutforsket. Det betyr at det er et hav av muligheter der. Og med et havareal som er mer enn fem ganger større enn vårt eget landareal, har vi fortsatt mye å undersøke på vår egen kontinentalsokkel.
Gradvis omstilling
Betyr det at vi kan stoppe å investere i olje- og gassnæringene allerede nå? Nei, ikke helt enda. DNB har de siste årene redusert sin finansiering mot olje-og gassektoren og shipping betraktelig. Likevel spiller energisektoren en avgjørende rolle i overgangen til fornybare energikilder.
Dersom vi skal redusere klimagassutslippene og begrense global oppvarming må olje-og gassindustrien gjennom en grønn omstilling. Og – dersom teknologien med karbonfangst og lagring lykkes, kan olje og gass produseres og konsumeres på en mer bærekraftig måte.
— DNBs strategiske tilnærming til olje og gass reflekterer dette klima-energi-dilemmaet. Vi vil fortsatt finansiere olje- og gassindustrien. Industrien står for betydelige direkte og indirekte klimagassutslipp, men verden stopper opp uten olje og gass, Huseby i DNB.
Overgangen til de nye havnæringene forutsetter altså at vi – som nasjon – trår gradvis i dag. Dette er viktig om vi skal klare å legge til rette for god bærekraftig utvikling og verdiskaping fra havet i morgen.
Investerer vi i havet – investerer vi i fremtiden.
(Kilder: «Havrapporten» fra DNB og Ny Analyse, regjeringens oppdaterte havstrategi fra 2019 «Blå muligheter», regjeringen.no, OECD-rapporten «The Ocean Economy of 2030», FN.no)
