Slik skal havgapet tettes

Publisert:

Hva skal vi leve av etter oljen? For å tette igjen det økonomiske gapet – havgapet – må vi investere i fremtidsrettede bærekraftige havnæringer.

Med en kyst som kan strekke seg hele veien mot Italia – om vi snur Norge opp ned – er det ikke rart at havet er viktig for oss. Norge er, og har alltid vært, en av verdens ledende havnasjoner.

I dag er vi en av verdens største produsenter av olje og gass, og en av de mest avanserte skipsfartsnasjoner. Norge er nest største eksportør av fisk og sjømat og er i front når det gjelder havforskning og ansvarlig forvaltning av havets ressurser. Totalt står havnæringene for en fjerdedel av verdiskapingen vår.

Les mer om vår velferdsstat og hvilke ringvirkninger havet har gitt oss her

Havgapet vokser

Olje- og gassindustrien er i dag Norges største næring målt i verdiskaping, statlige inntekter, investeringer og eksportverdi. Siden produksjonen startet tidlig på 70-tallet, har næringen bidratt med over 15.700 milliarder kroner til Norges brutto nasjonalprodukt.

Men denne delen av havnæringene vil gradvis fases ut. Ifølge «Havrapporten» fra DNB og NyAnalyse vil havnæringene som står igjen etter oljen – som blant annet sjømatindustrien, maritimt reiseliv, maritim næring og andre biomarine ressurser – ikke være tilstrekkelig for å finansiere en stadig voksende populasjon og økende velferdsutgifter i fremtiden.

Med tapte oljeinntekter over de neste årene, vil det følge et økonomisk gap. For å tette dette havgapet, trengs det over 240 milliarder kroner i årlige investeringer i nye løsninger i havøkonomien frem mot 2040.

— Som en av verdens største havbanker heier DNB på havnæringene, og ønsker å bidra til å synliggjøre nettopp hvor viktig havet er for Norge, sier Jan Ole Huseby, leder i Havnæringer i DNB.

Slik skal havgapet tettes

For når olje-og gassproduksjonen avtar, kommer havet til å fortsette å være en stor og viktig bidragsyter for vårt land, vår velstand og vekst. Ifølge OECD-rapporten «The Ocean Economy in 2030» kan de havbaserte næringene doble sitt bidrag til den globale økonomien i 2030.

Som en av verdens største havbanker kan DNB gjøre en positiv forskjell i arbeidet frem mot de nye inntektene, og være med på å tette havgapet. DNB skal bidra med totalt 450 milliarder kroner til finansiering av fornybar energi og infrastruktur.

— Som Norges største finanskonsern er vi bevisst at vår posisjon betyr både en mulighet til og et ansvar for å bidra der vi kan. Vi finansierer både dagens og morgendagens næringsliv, og har som ambisjon å bidra til en bærekraftig vekst gjennom nettopp lån, investeringer og tilrettelegging av kapitalinnhenting for selskaper. Det betyr at vi skal være med på å finansiere overgangen til det grønne skiftet, sier Huseby

DNB har et stort samfunnsansvar når det gjelder bærekraftig vekst og næringsomstilling i Norge, og har bærekraft som en integrert del av virksomheten. Selskapet støtter Parisavtalen og FNs bærekraftsmål og er en aktiv bidragsyter i overgangen til et lavkarbonsamfunn.

Dette gjør DNB for å tette havgapet

• Bidrar med totalt 450 milliarder kroner til finansiering av fornybar energi og infrastruktur, og med 130 milliarder kroner til grønn eiendom.

• Bidrar med 200 millioner kroner i vekstlån til bedrifter som trenger kapital for å vokse.

• Tilbyr egne grønne lån til bedriftskunder som oppfyller internasjonalt anerkjente prinsipper for bærekraft, gjennom DNBs Sustainable Product Framework. Dette markedet er i vekst og DNB ser stort potensiale.

• Legger til rette for grønne obligasjoner til selskaper og prosjekter som oppfyller internasjonalt anerkjente prinsipper for bærekraft, som ICMAs Green Bond Principles og andre relevante markedsstandarder.

• Tilbyr bærekraftige fond og produkter for eksempel med bærekrafttema klima og miljø, som ekskluderer fossil energi og karbonintensive selskaper. Det finnes også fond som har som mandat å investere i selskaper innen fornybar energi og energieffektivisering.

Hjelper gründere i oppstartsfasen. Gir årlig gratis rådgivning til tusenvis av nordmenn som ønsker å starte for seg selv.

DNB ønsker å finansiere kunder i næringen som har et aktivt forhold til verdens klimautfordringer og som har strategier og mål for reduksjon av klimagassutslipp som er ambisiøse og forenlige med Parisavtalen.
Jan Ole Huseby, leder i Havnæringer i DNB

Mulighetene ligger i havet

Ifølge FN, vil verdensbefolkningen vokse til nesten 10 milliarder mennesker innen 2050. Det betyr at vi vil trenge større tilgang til mat, drikkevann, energi, råvarer og arbeidsplasser. Det er derfor et utømmelig behov for nye og flere innovasjoner og investeringer globalt og nasjonalt, og de fleste er enige i at løsningene på mange av morgendagens utfordringer ligger nettopp i havet.

— Samtidig er det et stort press på havet med tanke på klimaendringer, overfiske og forsøpling. Dersom vi skal fortsette å benytte oss av havets muligheter, må dagens og morgendagens havaktiviteter skje på en bærekraftig måte. Det kan være via nye og fremvoksende næringer som havvind, nye ressurser til mat og medisiner eller gjennom elektriske skip. Det kaller vi for blå økonomi. Og det er slike havnæringer vi bør investere i for å tette havgapet, sier han.

Godt på vei

Grønn omstilling står høyt på regjeringens agenda. Norge har naturgitte og teknologiske forutsetninger som gjør at vi kan frembringe langt større aktivitet i havet enn det som er tilfelle i dag. Med et mål om å bli et lavutslippsland innen 2050, forventes det at den teknologiske utviklingen vil spille en avgjørende rolle i møte med de havrelaterte klima- og miljøutfordringene i de kommende tiårene.

Det er stor optimisme knyttet til flere fremvoksende industrier innen blå økonomi slik som karbonfangst, havvind og grønn skipsfart. Og flere norske bedrifter er allerede i gang med å etablere seg som fremtidige vinnere i de nye havnæringene.

Les mer om gründerbedriften som gjør skipsfarten smartere og mer bærekraftig her.

Vi har med andre ord mange veier å gå for å skape nye inntekter etter oljen. Så mye som 90 prosent av havet er fortsatt uutforsket. Det betyr at det er et hav av muligheter der. Og med et havareal som er mer enn fem ganger større enn vårt eget landareal, har vi fortsatt mye å undersøke på vår egen kontinentalsokkel.

Gradvis omstilling

Betyr det at vi kan stoppe å investere i olje- og gassnæringene allerede nå? Nei, ikke helt enda. DNB har de siste årene redusert sin finansiering mot olje-og gassektoren og shipping betraktelig. Likevel spiller energisektoren en avgjørende rolle i overgangen til fornybare energikilder.

Dersom vi skal redusere klimagassutslippene og begrense global oppvarming må olje-og gassindustrien gjennom en grønn omstilling. Og – dersom teknologien med karbonfangst og lagring lykkes, kan olje og gass produseres og konsumeres på en mer bærekraftig måte.

— DNBs strategiske tilnærming til olje og gass reflekterer dette klima-energi-dilemmaet. Vi vil fortsatt finansiere olje- og gassindustrien. Industrien står for betydelige direkte og indirekte klimagassutslipp, men verden stopper opp uten olje og gass, Huseby i DNB.

Overgangen til de nye havnæringene forutsetter altså at vi – som nasjon – trår gradvis i dag. Dette er viktig om vi skal klare å legge til rette for god bærekraftig utvikling og verdiskaping fra havet i morgen.

Investerer vi i havet – investerer vi i fremtiden.

(Kilder: «Havrapporten» fra DNB og Ny Analyse, regjeringens oppdaterte havstrategi fra 2019 «Blå muligheter», regjeringen.no, OECD-rapporten «The Ocean Economy of 2030», FN.no)